Videokurs › Det grunnleggende: sparing, inflasjon, risiko › Leksjon 3

Renters rente, forklart med et eksempel

Hvordan renters rente virker, hvorfor tiden veier tyngre enn rentesatsen, og hvorfor den samme mekanismen også virker mot den som har gjeld.

Videoleksjon under arbeid (KI-generert programleder). Hele teksten står nedenfor.

Leksjonens tekst

Når et beløp gir rente, kan renten enten tas ut eller bli stående sammen med det opprinnelige beløpet. I det andre tilfellet beregnes renten året etter av et større beløp, som også inneholder renten som allerede er opptjent. Det kalles renters rente.

Et hypotetisk eksempel: 1 000 euro som gir 3 % i året uten kostnader og skatt, blir til 1 030 etter ett år og 1 060,90 etter to. Forskjellen fra enkel rente er 90 cent. Etter tretti år ville beløpet være omtrent 2 427 euro, mot 1 900 med enkel rente. Tiden veier altså enormt. Men eksempelet virker bare på papiret: virkelig avkastning er ikke konstant, kan være negativ enkelte år, og kostnader og skatt kommer til fradrag.

Den samme mekanismen virker også motsatt vei. På gjeld, særlig dyr gjeld som enkelte forbrukslån, legges renten til gjelden og gir ny rente. Og den virker på kostnader: et gebyr som ser lite ut, men belastes hvert år i mange år, reduserer sluttresultatet på samme måte.

I tre punkter

• Med renters rente gir den opptjente renten selv rente.
• Tiden er den faktoren som veier tyngst; eksempler med konstant rente er antakelser, ikke prognoser.
• Mekanismen gjelder også for gjeld og kostnader.

Utelukkende opplærings- og informasjonsinnhold. Ikke personlig finansiell rådgivning. Alle investeringer innebærer risiko, inkludert mulig tap av investert kapital.

Videokurs · Impressum · Privacy Policy (EN) · Terms of Service (EN) · Financial Disclaimer (EN)